Jostein Ørum begynte i 80 % stilling som pastor i menigheten den 1. august. Mange har nok fått med seg hans egenpresentasjon som ble lagt ut på vår Facebookside før han ble kalt til pastor. Nå har vi i tillegg stilt ham noen spørsmål for å få vite litt mer om hvem han er:
Du har tidligere fortalt litt om din oppvekst, men kan du si noe mer om din barndom, søsken, menighetstilknytning, bosted mv?
Jeg vokste opp på et sted som var ganske lite, men nå har blitt ganske stort, som heter Jessheim, som den eldste av fire søsken. Troen ble en naturlig del av barndommen, og ble aldri noen motsetning til noe som helst i livet. Arbeidskirken, kalte vi den nye kirken, som sto ferdig da jeg var 10 år, og den ble et viktig sted. Den var nærme, og den var enkel, og jeg fikk låse meg inn etter skoletid for å spille bordtennis med en kamerat. Fra jeg var fjorten år, ble jeg mer og mer engasjert av det som skjedde der, troen ble noe fint, og mye av fritiden utspilte seg i denne lille kirken. Og jeg har ingen anelse om hvordan livet hadde vært om jeg ikke hadde vært heldig og hatt en del gode venner som delte både troen og gleden ved å være med på ungdomsklubb og møter og turer.
Troshistorien din – i kortversjon selvsagt.
Det var foreldrene mine som lærte meg bibelhistoriene og ga meg en dyp opplevelse av at den kristne troen var noe fint og lyst og lett. Og viktig. Jeg lært så å si å lese ved å lese ved å bla i barnebibler.
Sammen med vennene mine vokste jeg inn i troen gjennom opplevelser og samtaler og stadig nye oppgaver. Det var en ungdomsarbeider i kirken som het Øystein. Da jeg var femten spurte han meg om jeg ville være ham å starte opp en ungdomsklubb. Jeg hadde ingen erfaring, hadde ikke bevist at jeg kunne noe som helst. Men han hadde troen på meg. Akkurat det tror jeg hadde en enorm betydning for det meste som har skjedd i livet mitt etterpå. Og jeg kunne fortalt mange historier om andre ungdomsledere som krysset veien min og gjorde meg til den jeg er.
Hva var grunnen til at du valgte en teologiutdannelse og ville bli prest?
Etter videregående valgte jeg rett og slett å studere det jeg var mest interessert i. Jeg kan ikke huske at jeg noen gang tenkte at jeg skulle bli prest. Det visste jeg knapt før jeg plutselig ble det. Men jeg hadde nok ganske tidlig en sterk driv og overbevisning om at jeg skulle gi denne troen på Gud videre, og at livet mitt på en eller annen måte skulle handle om dette.
Har du et Bibelvers som betyr noe spesielt for deg?
«Salig er den som ikke ser, men likevel tror.»
Du har jo lang erfaring som prest i den norske kirke, i ulike menigheter og forsamlinger. Hva tror du blir annerledes med å jobbe i en frikirkemenighet. Ser du noen utfordringer – eller er det noe du ser spesielt fram mot?
Begge deler er veldig fint, tenker jeg. Den norske kirke er både tungrodd, men også solid. Den strekker seg langt ut. En frikirkemenighet, generelt sett, kan ofte snu seg raskere og bevege seg lettere. Jeg har sett mye av den levende og dynamiske siden ved Den norske kirke, som heldigvis ikke er statskirke lenger. Men jeg ser frem til å jobbe i en mindre sammenheng, som på en annen måter har sprunget ut av lokale initiativ og blitt i det lokale jordsmonnet.
Du skal ha en 80 % stilling hos oss. Ved siden av det arbeider du med skrivevirksomhet mv. Kan du si litt mer om det du gjør ved siden av jobben i Randesund frikirke?
De siste årene har jeg fått bruke mye tid på å skrive. Og jeg elsker det. Noe av tiden går med til å male ut bibeltekstene med ord i avisen Vårt Land. Men enda mer tid går med til å skrive bøker. Siden 2012 har det kommet en bok hvert år, og det har nesten blitt en del av min årsrytme. I kjølvannet av det jeg skriver, blir det noen foredrag, litt undervisning, nye skriveoppdrag, retreater å lede, og slike ting. På grunn av dette, har jeg de siste årene jobbet redusert, for å ha tid til slikt, uten at det ene går ut pover det andre. Men det er heller motsatt. Presten og forfatteren gjør hverandre bedre, for å si det på den måten.
Har du noen ting du drømmer om for framtiden – for deg selv, familien og menigheten – som du har lyst til å dele med oss?
Jeg drømmer om å fortelle om nåden og sannheten og håpet så vakkert som jeg kan.
