«Da englene hadde vendt tilbake til himmelen, skyndte folk seg fra byer og bygder i mils omkrets til Betlehem sammen med gjeterne. De ville finne det nye barnet som var Guds sønn. Lyset fra stjernen ledet dem til stallen. Der så de Maria og Josef våke over barnet Jesus. Han lå i en krybbe, akkurat slik Herrens engel hadde sagt.
‘Det er Guds hellige barn!’ hvisket de til hverandre. Den svake brekingen fra sauene og kuenes forsiktige pusting blandet seg med svake klynk fra det lille barnet. Folk forstod at denne enkle stallen var langt mer strålende enn noe slott de kunne tenke seg. (…)
De som hadde sett Kristusbarnet den natten, ble senere budbringere om det de hadde sett og hørt. Alle de møtte, fikk høre det glade budskap om barnet i stallen. Med tiden spredte budskapet seg til alle verdens land og til barn som lever overalt på jorden.
Derfor kan også vi i julen feire fødselen til det velsignede barn som ble født en stjerneklar natt i en stall i Betlehem.»
(Fra julekalenderen “Fortellingen om julen”, oversatt av Eyvind Skeie)
