Nøden og kulturforskjellen vekket noe hos turdeltagerne …

«Bakgrunnen var 2 sommerturer til Karelen i Finland i 1994 og 1995. Da tok gruppene båt på Saimaa-kanalen fra Lappenranta til Vyborg. Nøden og kulturforskjellen vekket noe hos turdeltagerne. De samlet inn noen tusen kroner, og ba Si-Reiser organisere en hjelpesending til folket i Vyborg.»
Slik startet det hele. Det var turdeltakere på daværende Si-reiser som bare så noe. Og måtte gjøre noe.

Så når det på lørdag 22. februar inviteres til nok en Vyborg-basar i Randesund Frikirke er det noe som mange også i Randesund har vært involvert i siden 1995 – og fortsatt brenner for. En håndsrekning til noen i en by ikke så langt unna og litt mindre enn Kristiansand i innbyggertall, men som tydeligvis ikke kan skilte med en privatøkonomi hos mange ikke i nærheten av Randesundsfolk og heller ikke har et offentlig sosialarbeid som når ut til alle. En by som historisk har hørt til Finland.
At Einar Korsvik utvilsomt har vært blant dem i Randesund menighet som har talt varmt om dette arbeidet i flere år, har neppe noen i Randesund Frikirke unngått å få med seg. Også han ble tent da Kjell Arne Grøtterød, som da sjåfør på Si-Reiser, fikk Einar med på en reise til Vyborg i 2005. Etter det har Einar vært på utallige turer til Vyborg. Inntil sykdommen gjorde at dette ikke lenger ble mulig.

Da var imidlertid brannen forlengst tent også hos datter Birgit. Så nå er det hun som står i spissen for Vyborghjelpen i menigheten og har allerede vært med på seks turer etter den første i 2008. Hun er desssuten med i landsrådet for Vyborghjelpen. Og gleder seg til den viktige basaren i Randesund Frikirke om få dager. Hun forteller at 80 % av det de får inn til prosjektene i Vyborg, kommer gjennom basarene og håper selvsagt at det blir mange som kommer på denne lørdagen

– Men basar og prosjektene i Vyborg, Birgit, kan du si litt mer om hva dette arbeidet i Vyborghjelpen består i?
– Det ene er reine hjelpesendinger til mennesker i Vyborg som virkelig trenger det. Vi ser ikke fattigdommen på gata, men når vi er med og deler ut matkasser og kommer hjem til mennesker, ser vi at de ikke har så mye å rutte med. Vi leverer en del klær og matkasser til Vyborg kristne senter. Det er mange av Vyborgs innbyggere som henvender seg her. Vi handler på det lokale markedet og mange av de som står der gleder seg over at vi kommer år etter år og handler, forteller hun.
– En slik hovedtur planlegger vi nå 8.-16. november. Alle som har lyst å være med er velkommen til det. Kommer til å legge ut invitasjon til denne turen i kirka når jeg får den. Jeg kan ellers nevne flere andre fra Randesund som har vært med på mange av disse turene: Marit og Steinar Stangenes, Inger Lise og Kåre Sødal, Anlaug og Åge Almås, Signe Kleveland Andersen og Klara Andersen, for å nevne noen.

– Men så er det noen som drar til Vyborg med verktøy har jeg hørt. Hva der det?
– Utenom hjelpesendingene er det noen som reiser til Vyborg for å hjelpe til i de spesielle prosjektene. Nå handler det blant annet om litt utbedring på Bethesta house utenfor Vyborg så ikke de mange kuldegradene gufser inn når døra åpnes. Ellers har barnehjemmet som er plassert like ved Baptistkirka vært et stort prosjekt, foruten Håpets hus for menn, også dette utenfor Vyborg. En slik «snekkertur» er planlagt i april og her er Ivar Lund i menigheten vår en ivrig deltaker.

– Hvordan opplever du å treffe de russiske medarbeiderne og ikke minst de dere skal hjelpe? Går det på engelsk?
– Det å treffe våre russiske venner er fantastisk. De som jobber i Baptistkirken snakker engelsk. Men mange av de som bor på evangeliesentre snakker bare russisk. Vi har med oss en tolk som gjør en god jobb. Men mange ganger så trengs ikke ord. Et håndtrykk, en klem, et blikk kan være nok til å forstå at vi ønsker hverandre alt godt. Når vi kommer bort dit og deltar på gudstjenesten har vi de siste par gangene ikke fått lov å holde andakt i kirka. Det har vært en lang trandisjon med at en av de norske får gjøre det.

– Kan du si noe om de guttene og jentene som bor på Håpets hus og på Bethesta?
Guttene og jentene som bor på Håpets hus og Bethesta er to evangeliesenter som Vyborghjelpen har bygget. De drives av russere. Her kommer gutter og jenter som har lyst å slutte med rus. I høst hadde vi 10 års jubileum for disse. Mange har kommet og fått hjelp og mange har klart å slutte, men ikke alle. Og i løpet av disse årene er det 100 mennesker som er blitt kristne og latt seg døpe, og det er jo fantastisk!, svarer Birgit med begeistring og må bare få lagt til følgende:
– Absolutt alle er velkommen på basaren i Randusund Frikirke! Skulle det være noen som ikke har mulighet til å komme og har lyst til å støtte arbeidet, kan de bare kontakte meg, forteller hun tydelig engasjert. – Vi får også besøk av Johannes Stokke fra Ålesund som har vært med som bussjåfør på mange turer. Han vil vise bilder fra de prosjektene som vi hjelper der borte, avslutter hun.
Det er åpenbart bare å sette av lørdag 3. mars til Vyborg-basar i Randesund Frikirke kl. 18. Hvor også Trine og Norman Liene vil delta med sang og Jan Ivar Nilsen vil holde andakt. Og selvsagt blir det servering av russisk rødbete-suppe, men også kaffe og kaker. Og basar!

Du finner flere Vyborgbilder HER. Dessuten kan du gjerne lese mer på Vyborghjelpens nettside: www.vyborghjelpen.no eller på deres Facebookside: www.facebook.com/Vyborghjelpen/.

Er du ekstra interessert i å få en nærmere oversikt over Vyborg er det bare å bruke Google Maps og søke f.eks. på Vyborg, på det kristne senteret i byen (Khristianskiy Tsentr, Vyborg) eller på Hotel Druzhba hvor deltakerne bor i Vyborg (bruk gjerne Satelittbilde som bakgrunn).